Påskepynting etter KonMari

Høsten gikk og vinteren gikk og plutselig var det påske og jeg fikk lyst til å pynte trammen. Lettere sagt, enn gjort? Neida, for det er ikke så mye som egentlig trengs for å gå fra julerødt inngangsparti til påskegult. Stemmer, det var fortsatt juledekor rundt inngangspartiet . Snøen hadde bare gjemt den.

Huset og deler av den snødekte hagen

Hva gjorde jeg? Jeg som har KonMari-ryddet huset og ikke har så mange greier liggende? Noe har jeg. KonMari-rydding betyr ikke at man må bli minimalist.

Jeg fant en pakke gule fjær på hobbyrommet. I hageavdelingen fant jeg nydelig Twool, britisk ulltråd til å bind opp planter blant annet, i lekker okergul. En tidligere god kollega som sluttet i vinter hadde gitt meg en søt, liten telysestake i okerfarget glass. Inne stod en vase med påskeliljer som var i ferd med å gi seg. Fastelavnsriset hadde jeg også fortsatt og det kunne jo flytte ut. Og nederst i vitrineskapet i en skuff for små skåler lå det et gul/lime-aktig lite fat som jeg blir glad av selv om det ikke passer inn til vanlig. Det var det.

Så var det bare å skifte til ren duk, legge ut en skinnfell i stolen, koste trammen og binde opp gul ulltråd der de røde sløyfene hadde vært og surre på noen gule fjær. På det mosekledte fatet fra jul satte jeg telysestaken. Det eneste som manglet var en potte med påskeliljer å sette på mosefatet, tenkte jeg. Det passet ikke å dra avgårde å handle akkurat da, så jeg la tanken til side og var fornøyd med pyntingen.

Jeg tok en rusletur i hagen og måka vekk noe snø i et fåfengt håp om at jeg skulle komme meg bort til sitteplassen med sjøutsikt. Mens jeg holdt på å måke kom naboen. Med en potte påskeliljer! Til meg! Det var perfekt, det var akkurat en slik jeg hadde sett for meg jeg skulle ha på fatet. Hjertet hoppet litt av glede.

Det er slik det skal være: Søk og velg det som gjør deg glad og vær takknemlig for det du har, da ordner så mye seg.